Spor fra Bals tid i Bruksjordfors-området

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk
Maskinistboligen ved Bruksjordforsen. Den ble senere revet og flyttet. Da kraftverket ble bygd her i 1915, kan mange spor som enda fantes etter smeltinga av kobbermalm, ha forsvunnet.

I 1976 hadde Fremover en meget fyldig, tosiders artikkel med tittelen «Bals kobberverk i Ballangen» skrevet av signaturen Prospektor. Den var et opptrykk av en artikkelserie fra en Narvik avis før krigen. Sannsynligvis er Prospektor identisk med den kjente skjerperen Henry Johnsen Kalvås som skrev en rekke artikler i Narvikavisene om skjerping og malmforekomster i Ofoten, het det i ingressen til Fremover.

I artikkelen fortalte Prospektor bl. a om hvilke minner fra Bals tid som fantes på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet etter gruvedriften i Bruksjordfors-området. Ved Bruksjordfossens utløp av Børsvatnet i Ballangen, skrev Prospektor, finnes foruten påviselige tomter etter gamle bygninger, en ikke ubetydelig slagghaug, samt spor etter en gammel smeltehytte. En stor del av denne slagghaugen ble i 1878* av ingeniør Hans Abel Hielm, daværende generalmanager for The Melkedalen Coppermining LTD. sendt til England. Slaggen skulle etter sigende inneholde omkring 2 % kobber. Resten av slagghaugen ble i 1915 gravd ut, da A.S Bjørkaasen Gruber anla sitt provisoriske kraftverk her.

Under gravingen hvor smeltehytta lå, kunne man så sent som i 1895 finne delvis ren kobber i slaggen og en del kobbermalm bonitt (blåkobber) i grå granitt og sort glimmerskifter, altså omtrent som i Balsgrube i Pontolako (Botneide).

Prospektor omtalte også andre spor etter gruvevirksomheten i nærområdet til Bruksjordfossen. Sagnet forteller også at der lå en kirkegård ikke langt fra smeltehytta (Nærmere bestemt Bruksåsmoen). For noen år siden ble der opptatt et nydyrkingsfelt på Bruksåsmoen, og under pløying kunne en finne en del rester av ben, men om disse skriver fra mennesker eller dyr, kjenner en ikke til. Selvsagt må benrestene undersøkes av sakkyndige.

Der ligger en gammel strosse ikke langt fra smeltehytten ved Børsvatn. Her sees litt impregningring av svovelkis og kobberkis, og her vil en finne to eller flere borehull med to tommers diameter. De grove borehullene viste deres elde, skrev Prospektor, Diameteren var langt større enn det som ble brukt etter at enmannsboring med stålbor ble innført.

  • Årstallet er øyensynlig feil. Hielm var på sin første befaring i Melkedalen i 1898. Prøvedrift ble satt i gang året etter.

Utdrag av artikkelen Bals kobberverk i Ballangen. Fremover 19.1.1976 s. 12 & 13.