Persson, Nils

Fra Skatter i fjell
Revisjon per 15. jul. 2012 kl. 15:23 av Lars Slettjord (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Jernmalmgruvene i Bogen var blant de mange bergverk som Persson investerte i.

Nils Persson (1836-1916), best kjent som konsul Persson, fra Helsingborg var en av de mest aktive utenlandske investorene i norsk gruvedrift på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900 - tallet. Hans forretningskarriere startet for alvor da han 1860 begynt å importere og selge guano til gjødsel. Etterspørselen var god, og han fortsatte som gjødselåprodusent. I 1874 etablerte han Skånska superfosfat- och svavelsyrefabriks AB i Helsingborg. Først brukte han fossile dyrebein som fosforkilde. Siden importerte han i råfosfat fra Florida och Nordafrika. For å produsere svovelsyre trengte Persson svovelkis. Det fikk han fra Sulitjelma Gruver som han satte i drift i 1887. Kobberet som ble utvunnet der ga råstoff til Helsingborgs kopparverk AB som han flyttet til svovelsyrefabrikken sin på 1890-tallet.

Perssons satsinger i Norge var mange fler enn bare i Sulitjelma. Noen av de viktigste andre i vår landsdel skal nevnes her. Han sikret seg på 1880 rettighetene til jernmalmen i Dunderlandsdalen, og kjøpte opp grunn til å bygge en jernbane 23,7 km lang jernbane derfra til påtenkt utskipingshavn til Gullsmedvik ved Mo i Rana. Rettighetene og grunnen ble videresolgt til et engelske selskap som startet opp drift der i 1902. I 1894 overtok han og hans ingeniør Alfred Hasselbom overtok rettighetene og startet gruvdedrift etter kis, vesentlig svovelkis, i Båsmoen i Rana 1894.

Persson hadde store eierinteresser i Ofoten Malmfält AB. Selskapet kjøpte i 1903 rettighetene til flere jernmalmanvisninger i Bogenområdet i Evenes, og startet opp gruvedriften der i 1906. Han hadde også engasjert seg tidligere i Ofoten: I 1893 ble Sildvikområdet i Narvik skjerpet opp for ham, noe resulterte i at han fikk 10 mutinger registrert i 1902.

Også i Finnmark var Persson aktiv. Han satte ved midten av 1890-tallet i gang undersøkelser i de nedlagte gruvene i Kåfjord og Kvænangen. I 1896 kjøpte han det nedlagte Alta-Kvænangen kopperverk, og året etter startet han forsøksdrift i Kåfjord i Alta. Da AS Syd Varanger ble etablert i 1906 for å drive gruvdrift etter jernmalm, var Nils Persson en av de tre interessentene, alle svensker, som sto bak selskapet.

Kilder og litteratur

Blomlie, Trond: Skatter i fjell. Narvik 2011. s 106.

http://www.alta.museum.no/sider/tekst.asp?side=160

http://www.salten.com/sulitjelma/historie.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Persson

http://sv.wikipedia.org/wiki/Nils_Persson_(konsul)

http://www.geo365.no/bergindustri/ertsmasser/


.