Melkedalen gruver

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk

Kartet over gruvene i Melkedalen viser de fire stollenes lengder i vertikal og horisontal profil og hvordan synkene forbinder de ulike nivåene. Kartet viser også kismalmens utbredelse.

I 2013 er det 100 år siden Melkedalen Grube ble nedlagt. Vi kan ennå i dag se mange interessante spor etter gruvedriften som pågikk i perioder fra 1899 til 1913. Kobbergruvene ligger ca. 15 km fra Ballangen sentrum. Anlegget har lett adkomst fra veien til Melkedalen. Man starter fotturen til anlegget fra den gamle dammen ved utløpet av Sjurvatnet, der vaskeriet, kraftstasjonen og endestasjonen til taubanen lå. Til gruvefeltet i åsen mot nord-øst tar det ca. 40-50 minutter å gå.

Gruverapporter og avisartikler fra samtiden forteller om optimisme og framtidstro for gruvedrift i Melkedalen, men også hvordan mangelfulle tekniske løsninger gå dårlig lønnsomhet og hindret videre drift.

Denne artikkelen er et supplement til "Kobbergruvene i Melkedalen", side 70-73 i turboka "Skatter i fjell"

Kart

Kartblad 1331 III Kjøpsvik, 1331 IV Evenes

Digitalt kart

Gruvekart

Kartet øverst viser vertikal- og tverrprofiler av stollene I, II III og IV ved Melkedalen Gruber slik stollene var drevet ut da anlegget ble nedlagt. Det detaljerte kartet viser hvordan gruveanlegget med de fire uilke nivåene innbyrdes var organisert og forbundet med synker. Den totale lengden på stollene er 710 meter. Til sammen ble det tatt ut 15.000 tonn råmalm. Kartet er hentet fra rapport nr. 169 fra NGU: Melkedalen Gruber i Ofoten (1946) av Steinar Foslie

Ved besøk av gruveanlegget kan man observere de to dagåpningene ved stoll III og den dertil liggende tippen. Like nedenfor stoll II kan man ennå se fundamentene for den 870 meter lange taubanen.

Anlegget

Vaskeriet ved Melkedalen Grube, hvor man startet byggingen høsten 1901. Bildet antas å være tatt etter driftsnedleggelsen i 1913.

Melkedalen kobbergrube lå syd for Ofotenfjorden i grenseområde mellom datidens Lødingen og Evenes herreder. I november 1899 til mai 1900 var det prøvedrift med 3 stoller og i snitt 25 mann i arbeid. Lovende resultat av prøvedriften førte til dannelsen av det engelske selskapet Melkedalen Copper Mines Ltd. Det var vesentlig kobberkis som var av størst interesse. I 1900 ble det påbegynt bygging av vaskeri (se bildet) og oppdemming av Sjurvatnet for å skaffe kraft til vaskeriet og den 870 meter lange taubanen fra vaskeriet til stoll II. Det ble bygget anleggsveier, kontor og mannskapsbrakker. Kraftfanlegget kunne levere 100 HK til anlegget. Det ble drevet inn en samlet stollengde på 710 meter. Driftsperiodene kan oppsummeres slik: November 1899 - mai 1900, mars 1901 - november 1902, spredet drift i 103, 1904 og 1905, ordinær drift i 1907 til 1909 og to førsøksdrifter i 1911 og 1912. Den samlede eksport fra gruven er kun 1560 tonn konsentrat med 1,7% kobber Cu og ca. 42% svovel S. Den dårlige effekten av anrikningen inkluderte aller deler av vaskeriproduksjonen. En anrikning ved flotasjon ville vist langt gunstigere resultat. Anleggsstokken nådde et maksimum på 120 mann. Etter flere perioder med driftsstans ble prøvedriften avsluttet i februar 1913.

Gruverapporter

I arkivene til Direktoratet for mineralogi med Bergmesteren for Svalbard (tildligere Norsk Bergvesen) ligger to rapporter som i sum gir en fyldig beskrivelse av gruvedrifen i Melkedalen. Den ene rapporten er fra gruvedriftens spede begynnelse i 1901, den andre er fra 1918, dvs etter at driften var avviklet.

Rapporten fra 1901 beskriver produsjon og bemanning ved gruven sommeren 1901. Prognosene for fremtidig drift er svært optimistiske. Mengden av utbrudt malm ved Melkedalen Gruber er sammenlignbart med volumet fra Sulitjelma Kobberverk som i 1898 sysselsatte 406 mann. Rapporten beskriver at man tør "visseligen anslå det nødvendige mandskap, der må til for at bringe grubens produktion op til dens ydeevne, til omkring 500 mand (...)".

Rapporten fra 1918 beskriver gruvens historikk etter nedleggelsen og konkluderer med at manglende lønnsomhet skyldes mangelfull skeiding: "Det synes som om der utenfor hver stoll har foregått en slags primitiv sortering under åpen himmel, og uten arangement." Ved igangsettelse av ny produksjon må det bygges "et ordentlig skeidehus med maksimal nedknusing og trommelsortering med vandspyling, hvorefter godset føres på et plukbånd eller et roterende plukbord". Rapporten beskriver flere tekniske forbedringer for å få lønnsom produksjon. Rapporten avsluttes meget optimistisk om foredlingen av malmen. Man konkluderer med at "forædling av malmen kan løses meget enkelt ved enten at anvende en mekanisk opredingsmetode eller ved at smelte malmen direkte ned til skjærsten for efterpå at fremstille rent kobber ved bessemering." Rapportens forfatter vil derfor "tilråde at der snarest sættes igang drift i gruben efterat de fornødne forarbeid er utført."

Les rapportene i sin helhet:

Avisartikler

I lokalavisene ble det publisert artikler som beskrev en lys fremtid for Melkedalen Gruber tross en fattig kobberkismalm.

En artikkel i Nordlandsposten i 1903 gir et optimistisk bilde av utsiktene for drift ved gruveanlegget i Melkedalen. Malmen fra gruvene ga imidlertid et dårlig resultat, men en ny metode som en amerikaner hadde oppfunnet ga optimisme for den fattige malmen. Patenten ble kjøpt opp av et London-syndikat og "dette Syndikats Ingeniør har nu undersøgt Melkedalen og fundet, at Forekomsten er stor nok til, at en lønnede Bedrift kan sættes igang. (...) Malmen herfra, som var Gjennemsnitsmalm af Gruben, har allerede været behandlet i England, og gav gode Resultater." -

En artikkel i Tromsø Stiftstidende i 1907 opplyser at gruveanlegg de sise 3-4 årene ikke har vært i drift. Det gamle vaskeriet svarte ikke til hensikten og nytt maskineri er blitt anskaffet og oppkjøringen med full kraft til sommeren ville igjen skape optimisme for det var "nemlig nok at tage i Fjeldet".

Les avisartiklene i sin helhet: