Forskjell mellom versjoner av «Lille Gautelis»

Fra Skatter i fjell
Hopp til navigering Hopp til søk
 
Linje 6: Linje 6:
 
[http://www.norgeskart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=pMcO8FJ0sa2P0LP]Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)
 
[http://www.norgeskart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=pMcO8FJ0sa2P0LP]Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)
  
[[Fil:KartutsnittGautelis_mrk2.JPG|100px|right| thumb|Utsnitt av Deutsche Heereskarte N10 Skjomen 1944]]
+
[[Fil:KartutsnittGautelis_mrk2.JPG|100px|right| thumb|Funn av Bergkrystall ved Lille Gautelis. Utsnitt av Deutsche Heereskarte N10 Skjomen 1944]]
Før Skjomenutbyggingen, skulle det foretas arkeologiske registreringer av vassdragene som ville bli berørt av vasskraftutbyggingen. Ved Lille Gautelis (ca. 850 moh.) ble det i 1969 funnet en  lokalitet med avslag av bergkrystall ved strandkanten. Avslag er rester etter tillaging av steinredskaper. Ved utgravingene året etter, ble det funnområdet utvidet, og undersøkelsen ble videreført i 1971. Utgravingene i 1970 og 1971 ble ledet av Knut Helskog, og ble publisert av ham i 1980.  
+
Før Skjomenutbyggingen, skulle det foretas arkeologiske registreringer av vassdragene som ville bli berørt av vasskraftutbyggingen. Ved Lille Gautelis (ca. 850 moh.) ble det i 1969 funnet en  lokalitet med avslag av bergkrystall ved strandkanten. Avslag er rester etter tillaging av steinredskaper. Ved utgravingene året etter, ble det funnområdet utvidet, og undersøkelsen ble videreført i 1971. Utgravingene ble ledet av Knut Helskog, og publisert i 1980.  
  
 
C14-dateringer av trekull fra funnsted som lå sammen med bergkrystallet spenner over en betydelig tidsperiode: Det eldste dateringen er fra 4000 f.Kr, mens storparten av dette materialet ble datert til 1200-1600/1700 e.Kr.   
 
C14-dateringer av trekull fra funnsted som lå sammen med bergkrystallet spenner over en betydelig tidsperiode: Det eldste dateringen er fra 4000 f.Kr, mens storparten av dette materialet ble datert til 1200-1600/1700 e.Kr.   
Linje 13: Linje 13:
 
Lokalitetene lå på nordsiden av vatnet, og tolkes som produksjonsted for steinredskaper hvor råstoffet var hentet annet steds fra. Hvorfra vet man ikke, muligens kan kan kildene ha vært flere. Lokaliseringen til Lille Gautelis kan ha sammenheng med at det her var det enkleste stedet å krysse vatnene.  
 
Lokalitetene lå på nordsiden av vatnet, og tolkes som produksjonsted for steinredskaper hvor råstoffet var hentet annet steds fra. Hvorfra vet man ikke, muligens kan kan kildene ha vært flere. Lokaliseringen til Lille Gautelis kan ha sammenheng med at det her var det enkleste stedet å krysse vatnene.  
  
Ved vasskratutbyggingen ble det bygd en demning ved nordenden av Båtsvatn, og i 1973 ble Båtsvatn, Gautelis, Lille Gautelis og Vannaks demmet opp til et sammenhengende vatn.
+
Ved vasskratutbyggingen ble det bygd en demning ved nordenden av Båtsvatn, og i 1973 ble Båtsvatn, Gautelis, Lille Gautelis og Vannaks demmet opp til et sammenhengende vatn som fikk navnet Gautelis. Området der redskaper og avslag av bergkrystall ble funnet ved Lille Gautelis ligger derfor under  vannflata.[http://www.norgeskart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=pMcO8FJ0sa2P0LP]
  
 
=====Kilder og litteratur=====
 
=====Kilder og litteratur=====

Nåværende revisjon fra 19. jul. 2012 kl. 11:02

Kart

Kartblad: 1433 III Skjomdalen

Digitalt kart: [1]Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

Funn av Bergkrystall ved Lille Gautelis. Utsnitt av Deutsche Heereskarte N10 Skjomen 1944

Før Skjomenutbyggingen, skulle det foretas arkeologiske registreringer av vassdragene som ville bli berørt av vasskraftutbyggingen. Ved Lille Gautelis (ca. 850 moh.) ble det i 1969 funnet en lokalitet med avslag av bergkrystall ved strandkanten. Avslag er rester etter tillaging av steinredskaper. Ved utgravingene året etter, ble det funnområdet utvidet, og undersøkelsen ble videreført i 1971. Utgravingene ble ledet av Knut Helskog, og publisert i 1980.

C14-dateringer av trekull fra funnsted som lå sammen med bergkrystallet spenner over en betydelig tidsperiode: Det eldste dateringen er fra 4000 f.Kr, mens storparten av dette materialet ble datert til 1200-1600/1700 e.Kr.

Lokalitetene lå på nordsiden av vatnet, og tolkes som produksjonsted for steinredskaper hvor råstoffet var hentet annet steds fra. Hvorfra vet man ikke, muligens kan kan kildene ha vært flere. Lokaliseringen til Lille Gautelis kan ha sammenheng med at det her var det enkleste stedet å krysse vatnene.

Ved vasskratutbyggingen ble det bygd en demning ved nordenden av Båtsvatn, og i 1973 ble Båtsvatn, Gautelis, Lille Gautelis og Vannaks demmet opp til et sammenhengende vatn som fikk navnet Gautelis. Området der redskaper og avslag av bergkrystall ble funnet ved Lille Gautelis ligger derfor under vannflata.[2]

Kilder og litteratur

Amundsen, Hilde Rigmor. 2010. Faglig program for vassdrag. Historisk oversikt og kunnskapsstatus for vassdragsundersøkelser i Finnmark, Troms og Nordland. NIKU Oppdragsrapport nr. 27/2010 s. 17 [3]

Gulliksen, Steinar. Nydal, Reidar. Løvseth, Knut. Trondheim natural radiocarbon measurements VII. Radiocarbon, Vol. 17, No. 3, 1975, P. 379

Helskog, K. 1980. Subsistence-Economic Adaptations to the Mountain Region of Interior North Norway. PhD thesis. University of Wisconsin-Madison, USA.