Kraftforsyning i Ballangen

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk


Det nye kraftverket i Ballangen, som sto ferdig i 1921, ga muligheter til ekspansjon for Bjørkaasen Gruber og sørget for elektrisk lys og varme samt bedre vannforsyning til bygdas befolkning.

Den gamle kontrolltavla til kraftstasjonen i Bjørkåsen.
Tegning av kraftstasjonen i fjellet i Bjørkåsen og rørgateprofilen fra inntaket i Børsvatnet.

Bjørkaasen Grubers økte kraftbehov resulterte i bygging av nytt kraftverk i Bjørkåsen. Det sto ferdig i 1921. Det gamle kraftverket ved Børsvassfossen, som var påbegynt i august 1915 og ferdigstilt i 1916, og som produserte 250 HK, hadde blitt for lite.

Allerede i 1912 var en prosjekteringsgruppe i gang med å utrede mulighetene for å bygge et nytt elektrisitetsverk med vanntunnel fra Børsvatnet. En vanntunnel ville i tillegg få stor betydning for vanntilførselen til produksjonen ved verket og den ville forbedre drikkevannforsyninga og vann til brannslukning i bygda.

Gruveselskapet fikk 12. juli 1914 tildelt konsesjon ved kongelig resolusjon for overføring av vannkraften fra Børsvannet til Ballangen. Krigsutbruddet i 1914 forsinket byggingen av vanntunnelen, arbeidet ble ikke ble startet før våren 1917.

For å avhjelpe den stadige kraftmangelen ble det i 1917 anlagt en dampkraftsentral med en lokomobil på 100 HK. For ytterligere å bøte på kraftmangelen hadde verket i drift to råoljemotorer til drift av et kompressoranlegg og verkstedmaskiner.

I 1919 ble det tatt i bruk et 150 HK diesel-anlegg for kompressordrift som en midlertidig foranstaltning, inntil det nye kraftanlegget kunne stå ferdig. I mellomtiden disponerte selskapet også kraft fra et mindre kraftanlegg i Arneselva i tillegg til kraftanlegget ved Børsvassfossen. Anleggene produserte tilsammen produserte 620 HK.

Spengingsarbeidene ved kraftanlegget i Bjørkåsen samt støpings- og fundamenteringsarbeidene for maskinhallen som skulle ligge ca. 70 meter under dagen, ble på det nærmeste ferdig i 1920. Turbinrøret ble bygd inn og faststøpt i den vertikale fallsjakta. En avløpskanal på 800 meter for avledning av turbinvannmengden til sjøen ble gravd ferdig samme år.

Midtsommers 1921 ble vannkraftanlegget helt ferdigstilt. Nå kunne gruveselskapet bygge ut ledningsnettet i gruven. Et nytt og større vaskeri ble oppført. Selskapets boliger fikk innlagt lys og elektrisk oppvarming. Etter hvert kom også kraftledningene ut til bygdas hus og befolkning.

I første omgang ble det montert et aggregat på 2.200 HK. Kraftstasjonen var den første i Norge hvor både rørgater og kraftverk lå inne i fjellet. Fallet ned på turbinen er ca. 70 meter og avstanden på vanntunnelen fra Børsvannet (87.5 moh.) fram til et utjevningsbasseng over kraftstasjonen er 1.602 meter. Den totale lengden fra inntaket i Børsvatnet ned til havet er 2.255 meter. Kraftselskapet, som i dag har navnet Ballangen Energi AS, er en betydelig leverandør av elektisk kraft i Ofotregionen.

Kort historikk om kraftutviklinga i Ballangen

Så tidlig som i 1902 ble det bygd et kraftverk i forbindelse med gruvevirksomheten i Melkedalen, for å forsyne taubanen og vaskeriet med kraft. Ca 1919 ble et mindre kraftverk satt i drift ved Arneselv. Bjørkaasen Gruber, som var en kraftkrevende bedrift, bygde egen kraftstasjon i Børsvassfossen. Den sto ferdig i 1915. Senere ble nytt kraftverk bygd inne i fjellet i Bjøkåsen som sto ferdig i 1921. Seinere ble kraftforsyningen i kommunen overtatt av Ballangen kommunale Elektrisitetsforsyning (1946), Ballangen Kraftlag A/L (1953), Ballangen Kommunale Elverk (1976) og endelig Ballangen Energi AS (1995). Den årlige (2012) middelproduksjonen ligger på 32 GWh. Kraftproduksjonen i dag foregår i Bjørkåsen, Hjertvatn og Arneselva med en samlet produksjon på 32,4 GWh.

Kilder

Magnus Pettersen: Ofoten II - Generell historie (1992)
Norges bergverksdrift. Norges offisielle statistikk (NOS). Diverse årganger.
Ballangen Energi: Elektrisitetsutbygging gjennom 60 år.