Kobbergruver i Tysfjord

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk
Kartutsnitt Tysfjord kommune. N250 Statens kartverk
På Kopparen er det en synk som står breddfull av vann. Fra den store tippen nedenfor har man panoramautsikt til ytre deler av Tysfjord. (Foto: Lars Børge Myklevold)
Det ligger en del redskap omkring i terrenget. Her inspiseres rester etter ei vagge under ei befaring i 2010, f.v.: Terje Holtet, Peter Brugmans og Helge Grønbech. (Foto: Lars Børge Myklevold)
I inngangen til stollen ligger en issvull som ikke smelter før langt ut på sommeren. (Foto: Lars Børge Myklevold)

På snaufjellet, ovenfor gårdene Botn, Skogvoll og Storjord, ble det i noen hektiske år på begynnelsen av 1900-tallet driftet etter kobber. Gruvene og tippene ligger midt i et tilsynelatende uberørt fjellandskap, og det er en nesten surrealistisk opplevelse å finne store industrianlegg her.

Kart

Kartblad: 1231 II Ulvsvåg

Digitalt kart (Statens kartverk, cc-by-sa-3.0)

Koordinater

Lillebotn nord 33 W 541184 - 7565696
Lillebotn sør 33 W 541187 - 7564910

Inspirerte Hamsun

«Da han gikk hjem om morningen den samme omvei som han var kommet, fant han på å ta med seg et par av de tunge småstener fra fjældet, de var brune med mørkeblå flækker i og så mæktig tunge» (Hamsun 1917). Slik beskriver Knut Hamsun at Isak Sellanrå finner kobber i boka «Markens grøde». Det har vært hevdet at Hamsun må ha hentet inspirasjon til beskrivelsen av gruvedrifta fra kobbergruvene i Bakfjellet (Sæbø 1986:13).

Skjerpet fra 1901

Det er usikkert når den første kobberforekomsten ble funnet i Bakfjellet, men i 1901 var Peder Andersen Dybaas fra Ballangen blant de første som fikk anvist skjerp her. R.M.B. Schølberg fikk rettigheter til funnene, og solgte dem senere videre (Blomlie 2011:43). I 1902 skriver Gottfred Punterwold, «Geschworner» i «Trondhjemske og Tromsø Bergdistrikter», at ved Kopparen skjerp finnes «… 3,5 meter mægtig malm bestaaende af kobber kis med lidt buuntkobber, zinkblende, magnetjern samt granitens bestanddele», og videre at med fornuftig ledet forsøksdrift burde det være mulig å etablere «… et lidet værksanlæg» (NGU 1902). På Kopparen er det i dag en synk som står breddfull med vann, samt en stor tipp.

«Finnelaget» fra Ballangen begynte utvinningen

Det sies at et lag fra Ballangen, ledet av en ingeniør Lund, satte i gang drift. På folkemunne ble laget kalt «finnelaget», noe som må bety at det var mange samer blant arbeiderne. Kanskje skal denne drifta knyttes til «Finneskjæringa», der det etter hvert ble sprengt ut ca 90 meter stoll. Malmen ble kjørt ned fra fjellet til fjæra med okser og hester med slede, og da transporten gikk tvers over dyrket mark, forårsaket det konflikter med bøndene. (Skogvold 1986:10-11)

Full gruvedrift 1907-1908

Fra 1907 fikk selskapet Skandia Kobberverk konsesjon på drifta. Arbeiderne var både lokale og tilreisende arbeidere fra Norge og Sverige. De var fordelt på Kopparen, Finneskjæringa og Småvaran, 40 – 50 mann i alt. De jobbet 12-timers dager, og bodde i brakker som ble bygget på fjellet. Malmen ble skeidet på fjellet, og dratt på slede og kjelke ned til utskipningsstedet. (Skogvold 1986:11)

I Hamsuns verk bringer gruvedrifta bare elendighet over bygdefolket som etter hvert hadde gjort seg avhengige av driften. Da gruveselskapet går konkurs mister folk arbeidet og mange sitter igjen med ingen ting. Også gruvedrifta på Bakfjellet fikk en kort levetid. Etter en arbeidsulykke i 1908, da en arbeider mistet livet, ble drifta nedlagt. Siden den tid har det vært anmeldt skjerp ved flere anledninger, siste gang så sent som i 1971, men uten at det har resultert i drift. (Skogvold 1986:11)

Litteratur

Blomlie, Trond 2011: «Skatter i fjell. På tur i bergverkshistorien til Ballangen, Evenes, Narvik og Tysfjord». Utgitt av Museum Nord.

Hamsun, Knut 1917: «Markens grøde».

NGU 1902: Bergarkivet. Rapport nr. 2583.

Skogvold, Ernst 1986: «Gruvedrift i Skogvold/Tiltvik-området». Årbok for Tysfjord, 1986. Utgitt av Tysfjord lokalhistorielag.

Sæbø, Per Chr. 1986: «Kobbergruven i `Markens Grøde`». Årbok for Tysfjord, 1986. Utgitt av Tysfjord lokalhistorielag.