Kleberstein i Sørfjorden

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk
Hesjetuva ligger på Bieggeluovtvárre/Buktafjellet i Sørfjorden. www.avinet.no
Hesjetuva sett fra Sørfjorden. Foto: Lars Børge Myklevold
Kleberforekomsten på Hesjetuva sett fra Sørfjorden. De tre rødbrune fjellknattene øverst på fjellryggen er serpentinitt, mens den massive grå bergarten på utsiden er klebersteinen. Foto: Lars Petter Nilsson
Detaljfoto som viser utfall av en kjempeblokk av kleberstein i styrtningen på sydsiden av ryggen. Foto: Lars Petter Nilsson
Kleberforekomstene er spredt på mange enkeltlokaliteter på bergknausene på toppen av Hesjetuva. Foto: Lars Børge Myklevold
En av de største og reneste forekomstene. Foto: Lars Børge Myklevold
Mange har skavet inn sine initialer opp gjennom årene. Foto: Lars Børge Myklevold

I fjellområdene mellom Bieggeluokta og Tennstrand i Indre Tysfjord finnes en forekomst av kleberstein. Den har vært kjent svært lenge og har også vært undersøkt ved noen anledninger.

Koordinater

33 W 570432 7552596 (NGU)

Stor forekomst

Forekomsten ligger på Bieggeluovtvárre/Buktafjellet i Sørfjorden. Lokaliteten Hesjetuva ligger oppå denne fjellryggen, ca 350 m.o.h., men det er også kleberstein langt nedover i den bratte lia ned til fjorden, samt på andre siden ned mot Tsagán/Tennstrand. Det største feltet er nesten firkantet med lengste utstrekning NNV-SSØ, ca. 170 x 130 m. Volumet av kleberstein kan være ganske stort, muligens opp mot 1 mill. tonn (NGU Forekomst 1850 – 601 og Nilsson, pers. medd.).

Beskrivelse av kleberen

Klebersteinsforekomsten er kartlagt og befart av NGU, som skriver bl.a. dette i Natursteinsdatabasen:

«Klebersteinen er omdannet fra en serpentinisert ultramafitt som er omdannet til serpentinitt og sitter i randsonen av denne. Ultramafitten ligger i glimmerskifer (Foslie 1941). Ca. 80 prosent av utgående av ultramafitten er omvandlet til kleberstein. Resten av serpentinitt sitter i den ØNØ-lige del av kroppen. Klebersteinen er lys og grålig. Størstedelen av klebersteinen er massiv og kun i deler er den forskifret».

Selve klebersteinen er gjennomgående fast og fin. Den er lys grå med fine strukturer og er derved attraktiv som naturstein. Den burde være godt egnet til bruk i peiser og ovner, m.m. (Nilsson, pers. medd.).

Bra til garnsøkk, men uegnet til Nidarosdomen

Da arkeologen Harald Egenæs Lund reiste rundt i Tysfjordene i 1963, foretok han ei befaring av forekomsten ved lokaliteten Hesjetuva. Lokale informanter fortalte at det i historisk tid ble tatt ut stein til blant annet avlstein/esjestein og garnsøkker. Navnet «Hesje/Esje» gjenspeiler steder med kleberstein eller «esjestein», stein som var vanlig å bruke i tilknytning til smia. I vikingtid var tilvirkning av gryter og større gjensander av kleberstein en viktig eksportartikkel der forekomstene var gode og store nok. Det er imidlertid ikke funnet spor antyder en så gammel utnyttelse av klebersteinen i Indre Tysfjord.

Forekomsten har likevel vært kjent i lang tid. Fra gammel tid var Tysfjorden en kjent sildefjord og det hendte at hele notlag var oppe på Hesjetuva og hentet emner til søkker til garnbruk (Nilsson, pers. medd.). Forekomsten skal være vurdert av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider på et tidspunkt før 1940, men de fant den ikke anvendelig for sitt bruk (Foslie 1941).


Kilder:

Foslie, Steinar 1941: «Tysfjords Geologi». Aschehoug & co. Oslo.

Nilsson, Lars Petter (pers. med.)

NGU forekomst 1850-601 Hesjetuva