Keiploftet

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk

Dagbrudd. Kvarts.

Kart

Kartblad: 1331 I Skjomen

Digitalt kart dagbrudd: [1] Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

Koordinater

Startpunkt: 33 W 585620 - 7578920

Dagbrudd: 33 W 586254 - 7579406

Adkomst

Ta av fra E6 (ca. 10 km fra Ballangen sentrum) til Råndal. Følg veien inn til Råndalen 5,7 km til avkjøring ca 100 meter før brua over Eiterelva. Følg sideveien ca 550 meter mot Eiterdalen og parker ved grustak. Stien opp til dagbruddet starter ved den øverste gården før grustaket. Stien er litt vanskelig å se i bygynnelsen, men blir tydeligere oppover i lia. Det tar ca 45-60 minutter å gå i bedagelig tempo på godt opptråkket sti opp til dagbruddet.

Beskrivelse

Forekomsten av kvarts og feltspat i Råna ligger , ca 380 moh., på en lem (Keiploftet) nord for Eiterdalen. Arbeiderne og kokke bodde i brakke ved dagbruddet. Blant de mange forlatte gruveanlegg og skjerp i Ofoten er "Kvartsen" kanskje en av de mest eksotiske og komplette. I anleggsområdet kan man se mannskapsbrakka, smie, og hus for luftkompressor. På taubanestasjonen ses elektomotorer og lasteutstyret. I dagbruddet står vaggene og lavettene. Lasterampen er falleferdig. Man bør være aktsom ved besøk i bygningene.

Anleggsbrakke for 16 arbeidere, en funksjonær og ei kokke. Lastestasjonen for taubanen. Tappeluke på lastestasjonen for taubanen.
Bildet ovenfor til venstre: Anleggbrakka hvor gjennomsnittsbelegget var på 16 arbeidere med en funksjonær og ei kokke. Bildet i midten: Lastestasjonen for taubanen som gikk ned til Stovatnet. Bildet til høyre: Tappeluke hvor kvartsen ble fylt oppi kibbene.
Kompressor. Nedre dagbrudd. Nedre dagbrudd med smia (t.v) og lasterampen (t.h).
Bildene ovenfor til venstre: Kompressor for luft til boremaskinene i dagbruddet. Bildet i midten: Lasteutstyr foran lasterampen (t.v) og smia (t.h) som vises i bakgrunnen. Bildet til høyre: Nedre dagbrudd med utsikt over Storvatnet i Råna.

Historie

Forekomsten på Keiploftet i Eiterdalen ble funnet ca. 1910 av Peder Knudsen i Råndalen og sommeren 1913 ble det startet uttak av feltspat av en svensk ingeniør Dahl. Permanent drift kom i gang i 1949 i regi av av Raandalen Kvars og Feltspat AS, som var et datterselskap av Meråker smelteverk. Selskapet drev forekomsten fram til 1966. Kvarsen ble fraktet ut med taubane ned til Storvatnet og derfra med bil ca. 6 km med bil ned til Råna hvor den ble lastet ombord i båt. Kvartsen er visuelt svært ren og glassklar. Kvartsens sprøhet var et problem i forbindelse med transporten til Meråker. Forekomsten har en betydelig størrelse hvor bare toppen er tatt av. Eiendommen som tidligere tilhørte Råndal Kvarts og Feltspat A/S tilhører i dag Bjørn Martinsen.

Kilder og litteratur

NGU faktark: Eiterelvdalen 1854 - 310[2]