Hoel, Adolf

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf Hoel fotografert i 1911. Wikipedia commons.
Utsnitt P. A. Munchs kart over det nordlige Norge. Wikipedia commons.
Adolf Hoel (1879-1964), som senere ble en kjent polarforsker, kom i 1906 som ung geolog til Ofoten for å kartlegge Frostis-breen. Han hadde to år tidligere avlagt matematisk-naturvitenskaplig lærereksamen med svært godt resultat, og fått stipend for å foreta geologiske undersøkelser i Nordland og Nord-Trøndelag i 1904-1906. På P. A. Munchs kart over Nord Norge fra 1852 var Frostisen tegnet inn som en stor isbre, men Hoel kunne etter kartleggingen konstatere at den bare var en lokal bre.

Da han kom til Ofoten, oppdaget han at kunnskapen lokalt var liten om breens størrelsen, og han fant ikke informanter som hadde vært oppe på breen. I Nordland, skriver Hoel, var nordmennene bare kjent til fjells så langt som beitingen foregikk. Det var samene som var kjente på fjellet. Først og fremst de som flyttet med rein mellom Norge og Sverige, men også bofaste samer som drev med malmleting, og de var fant Hoel, "mærkverdig nok, mange her. Flyttingene med rein til Ofoten og Tysfjord var imidlertid opphørt i de siste årene, men en blant samer og nordmenn som fulgte Hoel under kartleggingen "..hadde været svensk flyttfinn". På denne tiden var altså skjerpe-aktiviteten stor i Ofoten. Hoel fikk høre sagnet om Bal, som Amund Helland fikk gjengi i Nordlands amt bind x. Hoel er muligens også Hellands kilde til beretningen samme sted om samekona som hadde fikk en lokal handelsmann til å finansiere en besværlig leting over flere sesonger etter Bals gruver ved Sitasjaure like etter 1900.

Etter 1907, først som deltaker og etterhvert som leder, foretok Hoel en rekke ekspedisjoner til Svalbard. På slutten av 20-tallet ble fokuset hans rettet mot Grønnland. Han engasjerte seg aktivt i de norske kravene på landområder på Øst Grønnland, et krav som ble avvist av Haagdomstolen i 1933. Samme år meldte han seg inn i NS. Hoel ble under 2. verdenskrig utnevnt av okkupasjonsmakten til prorektor og rektor på Universitet i Oslo, og fikk etter krigen en landssvikdom på 18 måneders fengsel. På femtitallet fikk han oppdraget med å skrive Svalbards historie. Trebindsverket utkom etter hans død, i 1966 og 1967.

Kilder og litteratur

Frostisen: Store norske leksikon.

Helland, Amund 1907: Topografisk-historisk beskrivelse over Nordlands amt. Bind 4 s. 475-477

Hoel, A. 1907. Frostisen. Det norske geografiske selskabs aarbok 1906-1907. Kristiania. s. 127-151.

Hoel, A. 1909 An Unknown Bit of Norway. The Geographical Journal Vol. 34, No. 1 (Jul., 1909), pp. 59-61

Werenskiold, Werner: Adolf Hoel.

Adolf Hoel. Utdypingsartikkel i Store Norske Leksikon

Adolf Hoel. Wikipedia.no