Gruveminner fra Drag

Fra Skatter i fjell
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeidslag i Nedre Lapplæger gruve ca 1950
Gruvearbeidere på Lapplæger foran Todt-lastebilen, ca 1950

Anekdoter nedtegnet av Sverre Norås, som vokste opp i nærheten av gruvene på Drag i Tysfjord i årene etter 2. verdenskrig. Gruvevirksomheten i bygda har eksistert siden 1908. Mesteparten av tiden har man primært utvunnet feltspat, mens i dag er det de reine kvartsårene som blir utnyttet. Det finnes utallige større og mindre dagbrudd spredt rundt på Drag. Dagens drift skjer under jord.

Oppvekst i gruvearbeidermiljø

- Jeg vokste opp nesten på gruvetippen. Bare ca 200 meter fra hjemmet lå nærmeste gruve, Nedre Lapplæger gruve (kart) på Drag. Fra jeg var 10-12 år gammel,et par år etter krigen, var jeg ofte og snakket med arbeiderne. Det var moro å lytte til historiene de fortalte for hverandre. Om sommeren når det var varmt hendte det at jeg hentet kaldt vann til dem. Da kunne det bli en femtiøring i betaling hvis jeg var heldig. Det var en lastebil som kjørte steinen ned til sjøen. Var en heldig kunne man få en tur med bilen ned til sjøen og opp igjen. Bilen var en Todt-lastebil som tyskerne hadde etterlatt.

Spøk og fantestreker

- Arbeiderne drev ofte og spøkte med hverandre. De hadde kjeledress på seg når de vedlikeholdt takene og tjærebredte dem med steinkulltjære. Dette var egentlig noe de syns var et grisearbeid. Kjeledressen ble etter hvert både svart og tung. De pleide å sende kjeledressen til de andre gruvearbeiderne på spøk. Så var det en gang at en av arbeiderne tok kjeledressen med opp på pallen og la den der. Da en av arbeiderne som holdt på nede i gruven gikk bort til gruvekanten for å slå ”lens” mot bergveggen, sprang den første mannen opp og slapp den sammenrulla kjeledressen mellom gruvekanten og han som sto i sin ensomhet og skulle tisse. Stakkaren trodde det var en steinblokk som kom ned og ble så redd at han falt på rygg bakover.

- Det hendte en gang at de fikk noe malingspulver oppover til gruva, rød oker. Da var det en luring som fant på en spøk. Uten at noen som så det helte han litt malingspulver i arbeidshanskene til en av arbeiderne. Etter at han hadde arbeidet ei stund tok stakkaren av seg hansken for å tørke svette. Han satte i et gaul og ropte at han hadde skadd seg. Han ble helt blek og holdt på å besvime. Da han til slutt skjønte at han var blitt utsatt for en fantestrek, ble han rimeligvis irritert for å ha blitt lurt, men også sikkert glad over å være uskadd.

Skytebasens hemmelighet

- En gang ble jeg sendt til grua etter dynamitt. Far min ropte til skytebasen om han kunne sende med meg lunte, fenghette og dynamitt, han skulle sprenge noen steiner. Skytebasen laga til lunte med fenghetter på og leita fram dynamitt. Lunta og fenghetter hengte han om halsen på meg og dynamitten bar jeg i handa. Han sa jeg måtte være forsiktig å gå pent. Med andre ord en levende bombe.

- Hvis skytterbasen skjøt bom var det et stort nederlag for han. Da het det at han skaut gamp. Ofte var det noen arbeidere inne i gauva, og de ropte "gamp!", eller de kunne knegge som en hest. Skytterbasen sa da at ”e kan ikke tru det ble gamp”. Han holdt også hemmelig hvor mye dynamitt som var i hullene. Det var topp hemmelig! Selv om det kanskje kan høres ut som det var en lettvint omgang med sprengstoff og farlig arbeid, var det aldri noen dødsulykker i gruvene.